Filmen ”Die Welle” demonstrerer veldig godt at mennesker er veldig lett påvirkelige. At samfunnet knyttes opp mot enkelt personer som kun søker makt og styrke. Slike personer trenger ikke å ha ondsinnede ideer, men det at hele samfunnet “adlyder” en enkelt person er uansett en trussel for et demokrati. Denne lettpåvirkeligheten gjør at en liten tilhengergruppe fort kan utvikle seg til en svært stor tilhengerskare og jo flere man er, jo større makt og påvirkning får denne gruppen.
Jeg tror ikke dette kunne skjedd i 2idb. Klassen er nokså velinformert og oppegående at man ville reagert og skjønt hvis det gikk i gal retning.
Jeg tror ikke dette kunne skjedd i 2idb. Klassen er nokså velinformert og oppegående at man ville reagert og skjønt hvis det gikk i gal retning.
2. Demokrati betyr folkestyre. Folket skal sammen bestemme hvordan samfunnet skal styres, og alle skal ha de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen. Et demokrati har samfunnsrettigheter som sikrer innbyggere å mene hva de vil og tilhøre hvilken religion eller organisasjon de vil. (Ytringsfriheta, organisasjonsfrihet og religionsfrihet). Et demokrati beskytter og minoriteter for å ikke bli “overkjørt” av flertallet. Et samfunn kan heller ikke kalles et demokrati uten at det også er en rettstat. Altså at ingen kan blir dømt og straffet uten en rettsak.
Et diktatur er politiske systemer der makten er samlet hos en person eller hos en liten gruppe mennesker som ikke har kommet til makten ved frie valg. Nord Korea der Kim Sen Jo er leder, er et eksempel på diktatur idag.
3. Omfordelingspolitikk er når staten først samler alle sine inntekter i en ”fellespott” og deretter deler ut ”fellespotten” igjen. Hensikten er å flytte pengene dit de mest trengs. Dette er Norge et eksempel på, hvor skatter og avgifter innkreves for å deretter gis hvor det trengs. For eksempel til sykehus, barnehageplasser og veiutbygging. En del av fellespotten blir også gitt tilbake til befolkningen i form av trygder og økonomiske velferdsordning som f. eks barnetrygd.
4. Forskjellen på interesse- og verdikonflikt er at interessekonflikter oppstår når ulike grupper kjemper om materielle eller økonomiske goder som ikke finnes i ubegrensede mengder. En verdikonflikt derimot oppstår når det er uenighet om hvilke grunnleggende mål, idealer eller livssyn som skal prege samfunnet.
Et eksempel på en interessekonflikt:
Festivalen koster 400.000 å arrangere, noe som betyr at disse pengene blir da tatt av et budsjett der pengene kunne gått til å f.eks bygge sykehjemsplasser eller oppgradere skolebygg.
5. Jeg mener unge ikke forstår hvor mye politikken påvirker samfunnet. I tillegg til at de ikke får lov til å stemme før de er 18 er politikken uinteressant for dem. Jeg mener at det som skal til for at unge skal interessere seg i politikk er at “skolevalget” skal ha noe å si for valgresultatet. Siden politikken påvirker skolegang så mye, vil elever engasjere seg i skolepolitikken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar