Kapittel 10: Den norske velferdsstaten, Test deg selv, 1-8.

1.       FNs utviklingsprogram legger vekt på tre punkter når de måler utvikling.

·         Materiell rikdom, målt som bruttonasjonalprodukt per innbygger. Altså verdien av alt som blir produsert i landet, delt på antall innbyggere.

·         Helsetilstand, målt som forventet levealder.

·         Utdanningsnivå, målt som andelen av den voksne befolkningen som kan lese og skrive, samt andelen barn og ungdom som går på skole.

2.       Det vi mener med at Norge er en velferdsstat er at vi prøver å skape et samfunn der alle får tilfredsstilt sine grunnleggende behov og at ingen faller utenfor. Dette gjør vi ved å ha opprettet flere velferdsordninger som hjelper den enkelte nordmann gjennom flere faser i livet. Velferdsordningene blir finansiert av den såkalte “fellespotten” i staten.  

3.       Noen velferdsordninger i Norge er: Barnetrygd og kontantstøtte, foreldrepenger, arbeidsledighetstrygd, sykelønn, uførepensjon, alderspensjon og sosialhjelp. Alle nordmenn har rett til disse ordningene med unntak av kontantstøtte og sosialhjelp der man må ha spesielle grunner for hjelp.

4.       Konkurranseutsetting av offentlige tjenester er å gi private selskaper mulighet i å tilby tjenester som normalt blir utført av staten. Dette kan være alt fra at private selskaper tar over jobber som vasking av skoler, snørydding og søppeltømming til drift av sykehus og skolen. Et eksempel på dette er jo Wang og Elihu privatskole.

5.       Statsbudsjettet kan brukes til å påvirke samfunnsøkonomien ved og blant annet prioritere mellom ulike formål, altså bestemme hva ressursene i samfunnet skal brukes til. De bestemmer også utformingen av skatter og avgifter, størrelsen på budsjettet og budsjettbalansen, altså om staten skal bruke mye penger eller lite og om dette budsjettet går i underskudd eller overskudd.

6.       Med inflasjon mener vi prisvekst. Politikerne er redde for at inflasjonen blir for høy fordi dette vil føre til blant annet at prisen på varer og tjenester stiger og som igjen vil føre til at norske varer taper i konkurransen med utenlandske varer. Dette vil igjen føre til tap av arbeidsplasser.

7.       Handlingsregelen er en regel som sier at det bare avkastningen fra statens pensjonsfond(oljeformuen) som kan brukes til å skape balanse i statsbudsjettet. Regelen ble innført av politikerne da for å hindre at de bruker for mye oljepenger. Dersom staten bruker for mye penger vil det føre inflasjon og tap av arbeidsplasser.

8.       Eldrebølgen er en betegnelse på “bølgen” pensjonister som kommer de neste årene. Det er i dag svært mange personer mellom 40-50 og dette vil føre til et flertall av pensjonister i samfunnet. Dette vil føre til sterkt økende utgifter til alderspensjoner og pleie og omsorgstjenester. Man frykter at dette forårsaker skyhøye skatter og avgifter i årene som kommer noe som gjør at bedrifter har det vanskeligere med å takle den internasjonale konkurransen.