Les 166-174 i læreboka. Svar på følgende spørsmål på bloggen din:

1) Hva er de viktigste forklaringene på at forskjellige yrkesgrupper har ulik lønn?

De viktigste forklaringene på de ulike lønnene til befolkningene er hva slags og hvor lang utdannelse de har, om de jobber i en privat sektor eller en offentlig sektor, og om det er kvinne eller menn, hvor lenge de har jobbet i bransjen og hvilken avtaler man har.

2) Studer tabellen side 168. Hva sier den om lønnsforskjeller mellom s.k. kvinneyrker og mannsdominerte yrker? Hvordan forklarer du disse forskjellene? Bør noe gjøres? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva kan gjøres?

Mannsdominerte yrker som olje- og gassutvinning og bergverksdrift, kraftforsyning og finanstjenester stikker seg ut som de best betalte yrkene. Kvinnedominerte yrker som helse- og sosialtjenester og kommune og fylkeskommune markerer seg som de minst betalte yrkene. Gjennomsnittslønnen mellom kvinner er over 5000 kr lavere enn menns.

Det er flere grunner til at dette. Kvinner som regel velger yrker med lav lønn. F.eks. Helse og sosialtjenesten, her er det svært lav lønn, spesielt hvis det er i en offentlig tjeneste. Kvinner velger disse yrkene fordi de er mer opptatt av sosialt arbeid, samtidig som at dette er jobber der arbeidsdagene som regel er fastsatt og relativt normal arbeidstid. Kvinner har da mer tid til å ta seg av hjemmet, enn når de for eksempel jobber i Nordsjøen eller som finanstjenester der hjemmearbeid ofte må til. Dette kan være grunner for at kvinner velger yrker med lavere lønn, men det forekommer også at kvinner får lavere lønn enn menn, som jobber i samme yrke. Grunnen til dette er at menn har gjennom lang tiddrevet målrettet lønnskamp som har resultert i gode tariffavtaler. Kvinner har ikke i samme grad nådd frem med sine krav, selv om dette er på bedringens vei. Kvinner velger også ofte å jobbe deltid for å få mer tid i hjemmet.

3) Organisasjonene i arbeidslivet: Nevn noen av de største arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Hvem er de to mektige mennene på bildet til venstre?

Arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner: Landsorganisasjonen i Norge (LO), finansnæringens arbeidsgiverforbund, næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Mennene på bildet er LO-leder Roar Flaaten og John Bernander administrerende direktør for NHO.

4) Velg deg et yrke. Hvilken arbeidstakerorganisasjon er det sannsynlig at du vil være organisert i? Gjør rede for hvordan "din" organisasjon argumenterer for "dine" lønnskrav. Mener du kravene er rimelige?

Sivilingeniør

Min arbeidstakerorganisasjon ville vært NITO, Norges Ingeniør og Teknologi Organisasjon.

NITO argumenterer innenfor 5 nasjonale avtaleområder • Privat, Stat, Kommune, Spekter(samarbeidsforening) og Energi, samt Oslo kommune. Innlogging var krevet for å vise lønnsvilkårene på disse områdene.

5) Tariffoppgjøret. Forklar følgende uttrykk: streik, lockout, mekling, Riksmeklingsmannen, frivillig lønnsnemnd og tvungen lønnsnemnd.

Streik: Arbeidstakerne kan gå i full eller delvis streik. Det innebærer at produksjonen stopper eller at tjenester ikke blir utført.

Lockout: arbeidsgivere kan sette i verk lockout og dermed nekte de ansatte å komme inn på arbeidsplassen. Arbeidstakerne får ikke lønn. 

Mekling: en prosess der en utenforstående person forsøker å få to eller flere parter med motstridende interesser til å finne en felles løsning og inngå forlik.

Riksmeklingsmannen: kaller inn partene til mekling .

Frivillig lønnsnemd: Partene kan be om frivillig lønnsnemnd. Da tar Rikslønnsnemnda over. Nemnda består av nøytrale medlemmer, men partene er også med. Både arbeidsgiver og arbeidstakerne må rette seg etter det forslaget til tariffavtale som nemnda legger fram.

Tvungen lønnsnemnd: innebærer at regjeringen griper inn og ber Stortinget vedta en midlertidig lov som pålegger partene å avslutte konflikten. Det skjer hvis regjerninger mener at arbeidskonflikten setter menneskets liv og helse i fare. Rikslønnsnemnda får da i oppgave å legge fram en ny tariffavtale, og partene må godta avgjørelsen.

Globalisering og makt

1.     Globaliseringen er det som gjør verden ”mindre”. Internett, handel, reising og tv er noen av tingene som påvirker globaliseringen.

2.     Av de globaliserende faktorene er det internett som påvirker meg mest. Jeg sitter på nettet flere timer om dagen og her får jeg vite det meste av nyheter av ting som skjer verden over. For eksempel: Så fort det er et jordskjelv i Pakistan, tar det ikke lang tid før jeg ser en video av dette. Internett er universalt, noe som betyr at jeg har tilgang til den samme informasjonen som en fra Australia har. 
 Jeg påvirkes også av globaliseringen gjennom matveien. Det hender i hvert fall tre ganger i uka at jeg spiser mat som er importert fra utlandet. Det kan være alt fra taco til kebabpizza. Tv, reklame, aviser og magasiner er også ting som påvirker meg. De fleste filmer og serier jeg ser på er amerikanske. Materielle ting jeg har, som iphone, mac og xbox er ting som er et resultat av globaliseringen.

Globaliseringen har gjort at min hverdag er svært annerledes enn min farmors var. Min farmor sa at hun som regel sammen med vennene sine ut og lekte, hvis hun ikke var hjemme og hjalp til i husarbeidet. ”Det var som oftest ikke så mye å gjøre annet enn det du fant på selv, noe som gjorde at jeg hadde en svært aktiv hverdag.” sa farmor.  Skulle hun kommunisere med andre venner måtte man møte ansikt til ansikt noe som de var svært ofte ute.

3. Å ha makt er å ha innflytelse. Å være i stand til å påvirke andres meninger. Offisielt sett har de fire statsmakter(Stortinget, regjeringen, domstolene og media) den største makten i Norge. Kjendiser har også makt i form av at deres meninger blir blåst opp i media, samt at de ofte blir sett å som forbilder. I verden har stormaktene den største makten, de såkalte G8 landene. Enkeltmennesker som Obama, Steve Jobs, Lady Gaga og Sir Alex Ferguson er mennesker som er verdenskjente og deres handlinger blir fullt av mange.

4. - Media, kjendiser og forbilder, idrett, venner og skole.

Kapittel 10: Den norske velferdsstaten, Test deg selv, 1-8.

1.       FNs utviklingsprogram legger vekt på tre punkter når de måler utvikling.

·         Materiell rikdom, målt som bruttonasjonalprodukt per innbygger. Altså verdien av alt som blir produsert i landet, delt på antall innbyggere.

·         Helsetilstand, målt som forventet levealder.

·         Utdanningsnivå, målt som andelen av den voksne befolkningen som kan lese og skrive, samt andelen barn og ungdom som går på skole.

2.       Det vi mener med at Norge er en velferdsstat er at vi prøver å skape et samfunn der alle får tilfredsstilt sine grunnleggende behov og at ingen faller utenfor. Dette gjør vi ved å ha opprettet flere velferdsordninger som hjelper den enkelte nordmann gjennom flere faser i livet. Velferdsordningene blir finansiert av den såkalte “fellespotten” i staten.  

3.       Noen velferdsordninger i Norge er: Barnetrygd og kontantstøtte, foreldrepenger, arbeidsledighetstrygd, sykelønn, uførepensjon, alderspensjon og sosialhjelp. Alle nordmenn har rett til disse ordningene med unntak av kontantstøtte og sosialhjelp der man må ha spesielle grunner for hjelp.

4.       Konkurranseutsetting av offentlige tjenester er å gi private selskaper mulighet i å tilby tjenester som normalt blir utført av staten. Dette kan være alt fra at private selskaper tar over jobber som vasking av skoler, snørydding og søppeltømming til drift av sykehus og skolen. Et eksempel på dette er jo Wang og Elihu privatskole.

5.       Statsbudsjettet kan brukes til å påvirke samfunnsøkonomien ved og blant annet prioritere mellom ulike formål, altså bestemme hva ressursene i samfunnet skal brukes til. De bestemmer også utformingen av skatter og avgifter, størrelsen på budsjettet og budsjettbalansen, altså om staten skal bruke mye penger eller lite og om dette budsjettet går i underskudd eller overskudd.

6.       Med inflasjon mener vi prisvekst. Politikerne er redde for at inflasjonen blir for høy fordi dette vil føre til blant annet at prisen på varer og tjenester stiger og som igjen vil føre til at norske varer taper i konkurransen med utenlandske varer. Dette vil igjen føre til tap av arbeidsplasser.

7.       Handlingsregelen er en regel som sier at det bare avkastningen fra statens pensjonsfond(oljeformuen) som kan brukes til å skape balanse i statsbudsjettet. Regelen ble innført av politikerne da for å hindre at de bruker for mye oljepenger. Dersom staten bruker for mye penger vil det føre inflasjon og tap av arbeidsplasser.

8.       Eldrebølgen er en betegnelse på “bølgen” pensjonister som kommer de neste årene. Det er i dag svært mange personer mellom 40-50 og dette vil føre til et flertall av pensjonister i samfunnet. Dette vil føre til sterkt økende utgifter til alderspensjoner og pleie og omsorgstjenester. Man frykter at dette forårsaker skyhøye skatter og avgifter i årene som kommer noe som gjør at bedrifter har det vanskeligere med å takle den internasjonale konkurransen.

Skaff deg innflytelse

1.       For å vinne politisk innflytelse kan man:

-          Få støtte og råd fra ulike interesseorganisasjoner

-          Kontakte fylkespolitikere via e- post

-          Gjennomføre underskriftskampanje

-          Gå til streik

-          Lage reportasjer i aviser

Med disse tingene, vil man enten kobles direkte til politikerne eller få medias og flertallets støtte. Får man media på sin side ville dette legge et stort press på politikerne og din sak vil få større politisk innflytelse.

2.      Jeg tror en sak som for eksempel at det skulle bygges et motorvei der mitt hus står, og det bør rives vil jeg tatt i bruk ulovlige midler for at denne planen skulle gå i vasken.

3.       De tre andre statsmaktene er

-          Stortinget, som har den lovgivende makt

-          Regjeringen, som har den utøvende makt

-          Domstolene, som har den dømmende makt

De kalles statsmaktene fordi disse er statens offisielle styrende organer.

Et eksempel på en sak er saken om Maria Amelie sin utsendelse av Norge. Det var pressen som først gav saken oppmerksomhet, og denne saken har vakt stor oppsikt blant den norske befolkning og til og med politikerne.

4.      

Å delta i en interesseorganisasjon eller et forbund kan være en god vei å går for å få større politisk innflytelse. F. eks hvis brenner for miljøet og naturen kan du bli medlem i Naturvernforbundet. Her blir du en av flere tusen som brenner for samme sak. Jo flere man er,  jo større oppmerksomhet får man i media og dermed blant politikere. Forbundet kan gå i demonstrasjonstog, lage aviser og blogger. De kan også drive lobbyvirksomhet, som er at de tar direkte kontakt med en politiker/ eller annen sentral person.

5.      Jeg kan ta kontakt med Tønsbergs blad eller andre lokale aviser. Jeg kan opprette en gruppe på facebook/twitter og invitere kjente som jeg vet har en mening i saken. Jeg kan også lage en reportasje som jeg kan gi til Tv Vestfold.

6.       Wang gjør nå kjent at toppidrettstrenere som Per Egil Swift og Geir Erlandsen er ansatt som fotballtrener og sportsjef. Dette gjør de bevisst for å lokke flere elever dit. Disse er kjent for å være gode trener og Wang vil med disse ansettelsene vise at de mener alvor med toppidretten.

Re Vgs har bygget en ny ute-hall for spill om vinter og sommer. Dette er et svært lokkende tilbud til elever som er lei av fotballtreninger inne om vinteren. Re satser også på bredde, med at de til neste år gir toppidrettsutvalg i de fleste idretter. De reklamerer også for at de har mange erfarne og kjente idrettsveteraner i lærer/trenerstaben.

Debatten 06.01.11 - Analyse

A) Hvilke partier og partiledere hører til på hhv. venstre- og høyresiden i politikken? Gi konkrete eksempler fra debatten som illustrerer forskjellene på partiene (borgelig/sosialistisk, venstresiden/høyresiden). I hvilke saker var det størst forskjell på de ulike partiene?

SV: Kristin Halvorsen DNA: Jens Stoltenberg SP: Liv Signe Navarsete KRF: Knut Arild Hareide V: Trine Skei Grande H: Erna Solberg FRP: Siv Jensen

Skole og utdanning:

Venstresiden vil:

• Er imot privatisering av skolen.
• De vil ha flere elever gjennom den videregående opplæringen.
• Vil gjøre en felles skole, der forskjeller er lov.

Høyresiden:

• Privatisere skolen.
• Strekke seg enda lenger for utdanning og forskning.
• Offentlige skole skal være så gode, at man ikke trenger å velge private skoler(Erna, Høyre)
• Utdanningen skal være mer praksisorientert. 

Arbeid, skatt og trygd

Venstresiden vil:

• Gradert sykemelding(delvis sykmeldt, delvis i jobb)
• At de som blir sykemeldt, kommer i arbeid igjen om mulig.
• Kjønnslikestilling på arbeidet
• Integrere innvandrere inn i samfunnet og ut i arbeid.
• Beholde formueskatt, og gjøre den mer rettferdig.(De som har mest betaler mer, men de som har mindre betaler mindre.) Færre skal betale den, altså de som tjener minst.

Høyresiden vil:

• Tilpassede arbeidsplasser(Funksjonshemmede osv. )
• Fjerne formueskatt – mener denne skatten blir betalt av arbeidsplassene(skatter det man har, f.eks bonden skatter traktoren og fisker skatter båten.)
• Mindre skatt på arbeidsplasser, mer skatt på rikdom/ eiendom. (KRF)
• Trygdemissbruken få fjernes.
• Mindre ufrivillige trygder, få de som vil i arbeid, ut i arbeid.
• Bruke skattene rett, miljøavgifter til miljø osv.

Annet:

Høyresiden vil:  

• Mer verdig eldre omsorg
• Kortere helsekøer.
• Vil ha lavere diesel og bensin penger.
• I mot høye strømpriser.
• Flere fattige barn, køer med rusmisbrukere(KRF)
• Nedlagte behandlingssenteret 

Disse sakene ble ikke debattert grundig før vi avsluttet, og venstresiden kom derfor ikke med noen replikker om disse temaene. 

Jeg synes sakene om skattepolitikk viste store forskjeller mellom høyre og venstresiden.

B) Hvilken partileder klarte seg best, synes du? Begrunn.

-  Jeg synes Erna Solberg klarte seg best. Hun var klar og direkte, samt at hun var godt forberedt. Jeg følte også at hun brydde seg mer om hva Høyre og høyresiden stod, enn å rakke ned på venstresiden(i kontrast til K.Halvorsen). Hun kom også med gode eksempler når hun skulle beskrive sine meninger, blant annet når hun beskrev formueskatt(30.28). 

C) Klarte partilederne å gjøre politikk forståelig i denne debatten? Hva kunne de evt. gjort annerledes for å fenge ungdommen mer? Gi politikerne noen tips. 

-  Jeg synes faktisk de klarte å gjøre politikken godt forståelig. Skulle jeg gitt noen tips, vil det være å bruke mer eksempler fra dagliglivet som jeg synes Erna var flink til.(Ikke bare snakke tall og politisk statistikk.)

Ungdom og politikk

      1.      Ungdommen ”shopper” partier og politiske standpunkter

Det betyr at unge velger partiene etter hva slags ”image” de har og hva de assosierer dem med. Toppolitikernes personlighet har også stor påvirkning på unge velgere. 

2.          ”Politikken blir styrt av markedet”

Det betyr at de unge ikke vurderer partiene ut ifra deres politikk, men vurderer heller mengden partier som et marked av produkter. Unge velgere blir påvirket av hva flertallet rundt stemmer og politikernes personlighet og adferd mye viktigere.

3.       Mine oppfatninger stemmer faktisk ganske bra med undersøkelsen, unntatt kanskje på spørsmålene om bilmerke.

4.       Jeg tror enkelhet og klare politiske meninger er det viktigste for unge velgere. Spesielt når det gjelder utdanningspolitikk og skatter og avgifter. Politikernes syn på unge mennesker er også svært viktig. Om partiene legger til rette slik at man best mulig kan komme seg ut i arbeidslivet og bli selvstendig.

Kap. 6: Demokrati - styreform og levesett

Filmen ”Die Welle” demonstrerer veldig godt at mennesker er veldig lett påvirkelige. At samfunnet knyttes opp mot enkelt personer som kun søker makt og styrke. Slike personer trenger ikke å ha ondsinnede ideer, men det at hele samfunnet “adlyder” en enkelt person er uansett en trussel for et demokrati. Denne lettpåvirkeligheten gjør at en liten tilhengergruppe fort kan utvikle seg til en svært stor tilhengerskare og jo flere man er, jo større makt og påvirkning får denne gruppen.

Jeg tror ikke dette kunne skjedd i 2idb. Klassen er nokså velinformert og oppegående at man ville reagert og skjønt hvis det gikk i gal retning.

2. Demokrati betyr folkestyre. Folket skal sammen bestemme hvordan samfunnet skal styres, og alle skal ha de samme mulighetene til å påvirke samfunnsutviklingen. Et demokrati har samfunnsrettigheter som sikrer innbyggere å mene hva de vil og tilhøre hvilken religion eller organisasjon de vil. (Ytringsfriheta, organisasjonsfrihet og religionsfrihet). Et demokrati beskytter og minoriteter for å ikke bli “overkjørt” av flertallet. Et samfunn kan heller ikke kalles et demokrati uten at det også er en rettstat. Altså at ingen kan blir dømt og straffet uten en rettsak.

Et diktatur er politiske systemer der makten er samlet hos en person eller hos en liten gruppe mennesker som ikke har kommet til makten ved frie valg.  Nord Korea der Kim Sen Jo er leder, er et eksempel på diktatur idag.

3. Omfordelingspolitikk er når staten først samler alle sine inntekter i en ”fellespott” og deretter deler ut ”fellespotten” igjen. Hensikten er å flytte pengene dit de mest trengs. Dette er Norge et eksempel på, hvor skatter og avgifter innkreves for å deretter gis hvor det trengs. For eksempel til sykehus, barnehageplasser og veiutbygging. En del av fellespotten blir også gitt tilbake til befolkningen i form av trygder og økonomiske velferdsordning som f. eks barnetrygd.

4. Forskjellen på interesse- og verdikonflikt er at interessekonflikter oppstår når ulike grupper kjemper om materielle eller økonomiske goder som ikke finnes i ubegrensede mengder. En verdikonflikt derimot oppstår når det er uenighet om hvilke grunnleggende mål, idealer eller livssyn som skal prege samfunnet.

Et eksempel på en interessekonflikt:

http://tb.no/nyheter/ga-gront-lys-for-ny-middelalderfestival-1.5848841

Festivalen koster 400.000 å arrangere, noe som betyr at disse pengene blir da tatt av et budsjett der pengene kunne gått til å f.eks bygge sykehjemsplasser eller oppgradere skolebygg.

5. Jeg mener unge ikke forstår hvor mye politikken påvirker samfunnet. I tillegg til at de ikke får lov til å stemme før de er 18 er politikken uinteressant for dem. Jeg mener at det som skal til for at unge skal interessere seg i politikk er at “skolevalget” skal ha noe å si for valgresultatet. Siden politikken påvirker skolegang så mye, vil elever engasjere seg i skolepolitikken.

Kap. 6: Demokrati - styreform og levesett